Den finaste eg veit

Med ballerinasko og hvit kjole tripper hun bortover hellesteinene i hagen. Hun setter seg med ryggen inntil det store treet. Strekker på bena, sparker av ballerinaene. Spriker litt med tærne. Hun lener hodet bakover mot stammen. Lukker øynene.



Fuglekvitter og svak bris. Tida står stille, lenge. Nye skritt over hellesteinene i hagen, tunge og fine. I olashorts og rutete skjorte. Han støtter seg ned ved siden av henne. Lener ryggen inntil treet. Stille.


Du sitter her hver dag, du.
Det er det fineste jeg vet, svarer hun.
Du er det fineste jeg vet. 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits