Hei, sene sommernatt

I går feiret vi Ingeborgsøte, Ragnhildvakre og Tuvaskjønne - superbest! Jentene var fine og fnisete, og guttene var kjekke og tøffe - selvfølgelig. 
Vi danset og lo, mimret fra tre fine år og hadde dype samtaler om fremtiden. Vi sang til vi ble hese og koste oss helt til sola stod opp igjen. Det er hva jeg kaller skjønt.



Bursdagsbarn, en stk kjekkas, Dyvekefine og meg - gapende. Ikke vet jeg hvorfor, men det er sikkert en grunn til det. At jeg gaper, altså.

Mia var den vakreste i hvit, nesten som en prinsesse. Ei lattermild prinsesse som kniser av Eriks heite stump.


Med to kjekke karer, fine og morsomme som bare det. Og jeg gaper, igjen.

Etter å ha sett sola komme til syne, sovnet jeg til fuglekvitter i en hjemmelaget saccosekkseng, med et fleecepledd som dyne.
Jeg tror at det er slike netter - hvor det er så hett så hett fordi vi ligger mangemange fine på ett rom, jeg kommer til å savne når jeg blir åtti. Eller kanskje, hvem vet, gjør vi det samme da óg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits